Tusen og ett liv

I god gammeldag yin-yang-stil! 

Som en godtgjøring for de månedene jeg ikke har postet noe som helst, kommer det plutselig to poster på samme dag. Heretter skal det bli andre boller! Ingen eksamen å tenke på, noe som faktisk betyr at jeg har tenkt å ha et liv i året som kommer. I og med at det har vært noe det har vært lite av siste halvår. Vet det er litt tidlig å komme med sånne hilsner, men i redsel for å glemme det imorgen: Godt nyttår til alle på fire og to, Til kua med klaver og hesten med sko!

Nasjonalisme er et pussig fenomen. Det har jo hatt en vill innvirkning på hvordan Europa og mange andre deler av verden ser ut idag. Og det som egentlig er litt underlig, er spørsmålet om hvor naturlig den er. Ideen har vært utrolig virkningsfull, men det er kanskje først og fremst fordi den så veldig spiller på menneskets behov for å høre til, og å være en del av et samspill. Og så har noen kriterier blitt opprettet på bakgrunn av dette for hva som tilhører nasjonen og hva som ikke tilhører. Men også disse kriteriene er utrolig variable. I Norge går det på språk og historie og kanskje generell verdensorientering. Men kan vi lenger si at det går på ting som religion, folkeslag etc? (Ja, jeg vet at det ble litt fy fy å tufte nasjonalisme på bakgrunn av folkeslag etter nazismen, og det bør det også være. Men vi kan jo ikke nekte for at mye nasjonalisme faktisk er bygget opp på det og fremdeles bruker det.) USA har de en nasjonalisme som ikke skal ha med opphav å gjøre i det hele tatt, me