Tusen og ett liv

Det var en gang en bok - som ble til en tv-serie. Ingenting revolusjonerende med det. Og så HBO-serie, da. Jeg som fremdeles bærer nag mot HBO for at de ødela favoritt-bøkene mine med den der dumme drage-serien... Blæh! Jeg var spent.  Björnstad er en bok som graver dypt og gir deg originale vinklinger, nytt tankemateriale og utfordrer deg på dine egne sannheter. Den kan leses flere ganger, og man oppdager stadig noe nytt.  Originalhistorien har et vell av karakterer. Selv om noen av dem er i bare 2-3 scener, er de så effektivt beskrevet at man bryr seg. Den har karakterer som man kanskje dypest sett misliker, men som likevel klarer å vekke sympati og tilsynelatende bra karakterer som sier og gjør ting som bare ikke kjennes rett.  Dessuten er det boka stappfull av lokal mytologi. Av gamle og nye historier som binder menneskene sammen. Hvordan kan en serie klare å gjenskape noe sånt? Først vil jeg si at serien er god. Den er ikke noe prestisjemakkverk med folk på utstillin...

For å skrive om noe annet enn Björnstad for en gangs skyld, kan jeg gjerne trekke inn en god bok jeg leste i helga. Hør her'a av Gulraiz Sharif er både varm og noen ganger sånn akkurat passe frekk. Det var en skikkelig feelgood, men det betyr ikke at den ikke har både et budskap og mye vekt.  For det første likte jeg Mahmoud kjempegodt. Det var spennende å være med på hans betraktninger rundt seg selv, sin plass i verden og alt som rørte seg rundt han. Observasjonene og kommentarene hans er til tider rørende. Han snakker om innvandrere, folka i blokka det han bor og "norske" nordmenn med skråblikk.  Selv har han enkelte identitetskriser som gjerne er knytta til å være oppdratt i en kultur og bo i en annen. Han har ganske liberale foreldre, men likevel er det tydelige forskjeller i verdigrunnlaget hans som holder han fra å være helt gora. Dessuten er FrPs retorikk, regjeringens også stadig med som et lite spøkelse i bakgrunnen.  Jeg likte hvordan det at farens bror, Uncle ...

- for å forherlige en voldtektsmann.  Del 1 - Sinne Den siste gangen leseren får følge Kevins tanker er umiddelbart etter at Benji har dratt fra festen - i kapittel 20. Kevin hevder at Benji er det eneste frie vesenet han vet om og kapittelet slutter med at Kevin er "livredd for å våkne opp en dag og oppdage at den andre superhelten er borte." I kapittel 21 skjer voldtekten. Kevin går inn og Maya er der. Så han støtter seg til henne. De går ut på kjøkkenet, drikker veldig, veldig mye. Har drikkeleker og konkurranser. Kevins lynne bygger seg opp og blir vassere jo mer han drikker og jo mer Lyt egler. (Her kommer en scene mellom Lyt og Ana som er skikkelig ful, og støtter helt oppunder Anas beslutning om å dra fra festen. Men mer om det i analysen av Ana.) På tomannshånd med Maya begynner Kevin bra, flørtende. Han gir Maya jointen som Benji rullet til han. Det er første gang Maya prøver weed. De snakker sammen som to tenåringer som er interessert i hverandre, likevel blir han s...

Why I’m not enthusiastic about Miracle Day and probably won’t watch. I know no one likes having their show dumped on, and I have noticed myself doing a bit of that in my Torchwood-meme. I think it's fair to talk about why I don't really feel tempted to watch Torchwood anymore - and it does not all have to do with Ianto. (Even if I might have kept watching for the sheer brilliance of the character if they hadn’t killed him off..) I loved Captain Jack when he was introduced in Doctor Who. Living in Norway I came a bit late to the series of Doctor Who, and by the time I watched it (2009), I could just go to imdb to check if Jack would be back. Seeing he would return made me look forward to his next episodes in season 3.  It is safe to say I considered him a great character - quite unlike anything I had ever seen before. I loved his charm and his humor and his flirtatious behavior and that core of bravery within him. I tuned into Torchwood entirely for him after h...

More like 3 years I see...  Well - guess that's work for you. So what have I been doing since 2008? It will have be a summary.. Must admit that I've probably mostly been working.. Lost 35 kilos and gained 10 of them again - bummer! I moved house, lost Chess (who died in November 2010), gained his brother Jazz, studied English and could of course go on and on. Not all that interesting, though. Since I am now on sick-leave for my back I decided to take up blogging. Big new interests of mine are: Game of Thrones-series + A Dance with Dragons of course :-) There is also Doctor Who that has come to my attention these last two years and it's spin-off, Torchwood which I greatly love with a whole lot of reservations and issues... All of these things will probably come up in my posts. I plan to review the Deathly Hallows movie as well. Guess I'll just go on as before - some comments, reviews pictures and personal posts. Posting in English from now on - for the benefit of m...

Ettersom politiske korrekteht er ut, kommer jeg nå med et par tips og ideer til politisk ukorrekte replikker. Direkte fra sørøstre Nederland: - Etter alt det du har gjort i livet av spennende studier etc., synes du ikke det når er litt trist at du nå bare jobber der du gjør? - Bare kom inn, og ikke bry deg om hunden. Han pleier ikke å bjeffe sånn, men du skjønner, han liker ikke negre/rødhårete/tykke folk/blondiner (bytt ut etter behov..) - Trist å høre at du er sykemeldt, men er du sikker på at det ikke er fordi din kone overgår deg både faglig og organisatorisk?

Dagens spørsmål: Hvorfor tror ingen meg når jeg sier at jeg tror min mannlige bekjente er genuint opptatt av sminke? Han kjøper jo alltid sminke i gave til meg.. Er det ikke slik at man gjerne kjøper ting i gave til andre som man selv ønsker seg? Vel, dessverre har nok folk rett. Disse pent innpakkede sminkeskrinene er nok gaver jeg får fordi jeg er jente. Og per definisjon er selvfølgelig alle jenter mote og make-upavhengige hønsehjerner. Herlig definisjon ;-) Tror jeg skal begynne å definere menn på den måten. De seg ut til å like det..

Dagens spørsmål: Hvorfor er det at noen kan gjøre lite og få mye? Mens for andre er det motsatt? Tror ikke helt jeg forstår det at ting er på den måten.. På et eller annen plan er det sikkert slik det må være, men det betyr ikke at jeg forstår det. Dessuten er det en helt annen ting jeg har lagt merke til. Aldersklisjeer er der for en grunn. det er ikke tilfeldig at man kan si ting om "folk på 40", fjortiser eller noen annen gruppe forøvrig. Så merkelig å se at jo eldre man blir, jo mer forsteinet blir man til man til slutt sitter mellom hver hendelse og venter på hva slags underholdning du skal klare å få ut av livet før du dør.. Det hele er en smule absurd, hvis man ser på alt i livet som et tidsfordriv. Målet er å få livet til å vare så lenge som mulig, enten man faktisk kjeder seg eller ei. Når du så vet at det varer lenge, må man underholde seg mens man venter på å få svar på de store spørsmålene. Noen underholder seg med aksjespekulasjon, andre med å bygge hus. Noen vel...

Jeg fallt for dette lille brevet mest på grunn av tittelen, men det var litt søtt også ;-)

Vel, jeg har fremdeles ikke klart helt å kvitte meg med følelsen av at det burde vært mer ved livet. Kanskje litt trist å være 27 år og tenke det, men det er bare sånn det er. Mulig det er alle de store planene jeg en gang har lagt og hatt mye glede av å legge som aldri ble noe av. Mulig det er vitenen om alle mulighetene som faktisk finnes, jeg vet ikke.. Nå er det en utrolig teit ting å syte over. Man har da ansvar for å gjøre noe ut av livet selv. Synes bare jeg har gjort så godt jeg kan. Tror dessverre ikke det er godt nok. Som min kjære kusine så lyrisk pleier å si det: "Jeg er ikke fornøyd!" Antar dermed at det er en skje jeg må ta i egen hånd og forvandle til en kniv eller en gaffel - hva jeg nå enn måtte ønske. Det er bare ikke så lett å vite hvor man skal begynne bestandig. kanskje med noe jeg er misfornøyd med? I min jakt på mening har jeg begynt det nye året med trening. Vet ikke helt hvorvidt det egentlig gir mening, men så langt føles det litt sånn. Eller kanskje...

Som en godtgjøring for de månedene jeg ikke har postet noe som helst, kommer det plutselig to poster på samme dag. Heretter skal det bli andre boller! Ingen eksamen å tenke på, noe som faktisk betyr at jeg har tenkt å ha et liv i året som kommer. I og med at det har vært noe det har vært lite av siste halvår. Vet det er litt tidlig å komme med sånne hilsner, men i redsel for å glemme det imorgen: Godt nyttår til alle på fire og to, Til kua med klaver og hesten med sko!

Sånn går det når man har jobb! Blir ikke tid til mye annet enn nettopp å jobbe. Derfor må jeg være kort idag, selv om det er lenge siden jeg har sagt noen velvalgte ord sist. Har bare to spørsmål: 1. Hvorfor finnes det ingen mellomting mellom å ha det travelt og å kjede seg? 2. Hvorfor er man ikke verdensmester i en ny jobb med en gang? Jeg vil være det!

Endelig! Aldri har jeg vel ønsket meg noe så mye. Nå som jeg har det, er det nesten uvirkelig. Har ikke helt fattet det enda, faktisk. Har vært så lenge i bekymringsmodus nå at jeg neste ikke trodde det skulle gå over noen sinne! Tror ikke noen uker har vært så lenge som de fire siste ukene. Dette er genialt. Så mye mer genialt enn jeg i dethele tatt hadde våget å håpe!

Vel, jeg er ikke helt ved mine fulle fem idag. Har tilbragt dagen med å se prikker som ikke eksisterer, alternativt sove. Ikke spesielt givende. Og jeg som hater å være syk! (Det er derfor jeg aldri er det..) Men det er ikke egentlig det som er trist. Sykdom er greit, sykdom går over.. Verre er det da med Sara. Sara var en katt. Faktisk bare en kattunge. Hun rakk aldri å bli mer enn tre og en halv måned før hun ble påkjørt og døde idag. Nå var hun ikke min katt. Jeg sitter heldigvis med min Chess krøllet sammen ved siden av meg. Sara hadde jeg bare møtt et par ganger. Hun tilhørte min tante og onkel og mine kusiner. (Hvis man da kan si at en katt tilhører noen..) Allikevel blør mitt store kattehjerte (den delen som ikke er sort..) over å høre at hun døde så tidlig! Hun var en utrolig søt og livsglad liten pus, og hun fortjerner en post. Egentlig fortjente hun mye mer, men det er dessverre for sent nå..

Det hjelper ikke å sette inn løvetannbilder og late som.. Your Heart is Black What Color is Your Heart? brought to you by Quizilla isj.. kunne ihvertfall ha vært litt lilla i kantene.. eller noe mer spennende..

I og med at de mer eller mindre er sommer, og jeg forsøker mitt beste å imitere sommer så lenge.. Ok, det er kanskje ingen sol, men det ligner litt. Og alle kan vel trenge litt sol iblant, selv om det regner sidelengs til tider :-)

Fordi jeg liker enkel framstillinger.. (Og kanskje fordi min nye misjon i livet visstnok ser ut til å bli å opplyse folket..) Kulogikk Og ellers - visdom fra en klok mann som alle burde høre: (er visst i dyrehjørnet idag..) There are two means of refuge from the misery of life -- music and cats. - Albert Schweizer

Kan noen fortelle meg hvorfor jeg har fått en pus som tror at vannskålen er kattebad? Og hvorfor i all verden han har mest lyst til å rulle seg rundt i dusjen når det er vått på gulvet? Jeg har forsøkt å fortelle han at katter skal hate vann, men da ser han bare rart på meg.. Og bare en ting til.. Hvorfor velger Indiska å åpne butikk i Oslo akkurat den måneden jeg ikke har penger? jeg vil jo ha alt der..

Mulig det er et spill for bestemor/bestefar. Mulig det til og med blir kjedelig i lengden, men tross alt, det er kinasjakk ! Hurra for kinasjakk :-) Det gjør verden litt bedre. det, i likhet med lesende meksikanske politimenn . Jeg er ikke helt sikker på om det vil hjelpe, og for hva det så skulle hjelpe. De er ihvertfall søte, dessuten er jeg sikker på at Cervantes og St-Exupéry smiler stort (om enn i kosmisk forstand..). Tja.. Det var bar noen av de tingene som var bra i verden.. I likhet med at solen skinte da jeg stod opp imorges og mye mer :-)

Jeg bor i tredje etasje i en bygård, på St. Hanshaugen i Oslo. Det ligger en fin, gammel kirke like ved. Over veien og opp en bakke, så er du utenfor gamle Aker kirke. En gang fylkeskirken for hele Vingulmork. Gamle Aker kirke fra ca år 1100 er eldste bygg på Østlandet. Nå like mye et monument over byens historie som Guds hus. Uten å kunne stille kunnskap bak påstanden, var jeg overbevist om at stedet må ha vært åstedet for mystisk virksomhet fra tidenes morgen. Ved nærmere undersøkelser, kunne flere kilder konstatere at det såvisst fantes sagn rundt stedet. Sagnet forteller om dragehuler under kirken. Haugen kirken står på, skal etter sigende hvile på fire stolper av rent gull. Under stolpene er et lite tjern der fire gullender svømmer. Det er nettopp denne skatten, gullendene, som dragen vokter over. Dragen har også hule et sted ute ute på Hovedøya. Mang en natt farer dragen av sted i nattens mulm og mørke for å passe sin geskjeft der. Drager er fascinerende vesner. Fantasi eller ikk...