Nasjonalisme
Nasjonalisme er et pussig fenomen. Det har jo hatt en vill innvirkning på hvordan Europa og mange andre deler av verden ser ut idag. Og det som egentlig er litt underlig, er spørsmålet om hvor naturlig den er.
Ideen har vært utrolig virkningsfull, men det er kanskje først og fremst fordi den så veldig spiller på menneskets behov for å høre til, og å være en del av et samspill. Og så har noen kriterier blitt opprettet på bakgrunn av dette for hva som tilhører nasjonen og hva som ikke tilhører. Men også disse kriteriene er utrolig variable.
I Norge går det på språk og historie og kanskje generell verdensorientering. Men kan vi lenger si at det går på ting som religion, folkeslag etc? (Ja, jeg vet at det ble litt fy fy å tufte nasjonalisme på bakgrunn av folkeslag etter nazismen, og det bør det også være. Men vi kan jo ikke nekte for at mye nasjonalisme faktisk er bygget opp på det og fremdeles bruker det.)
USA har de en nasjonalisme som ikke skal ha med opphav å gjøre i det hele tatt, men mer med den amerikanske ideologien og liberalismen. Mens igjen Frankrike, Italia osv. gjerne har andre aspekter. Ofte religion, historie, språk etc.
Jeg personlig er jo fryktelig lite nasjonalistisk, og merker innemellom at det provoserer folk om jeg sier det. Hvorfor vil jeg for eksempel ikke ha det norske fotballlandslaget til VM, jo fordi de spiller dårlig, ikke har fortjent det, og er dødskjedelige å se på. Skal jeg først se på fotball, vil jeg gjerne se på de som faktisk kan spille og som faktisk er best. Irriterte selvfølgelig endel med det utsagnet, men det er hva jeg mener.
Jeg forstår heller for eksempel ikke hvorfor jeg skal føle mer fellesskap med en fra Brønnøysund, Tromsø eller Vadsø enn f.eks en fra Göteborg. Jeg er da søren meg mye mer ulik personen fra Brønnøysund i kultur, gemytt osv. Og det er bare en strek på kartet og et retorisk utspill for 100 år siden som tilsier at det skal være slik.
Egentlig er jo nasjonalisme en ideologi som bygger på veldig mye brød og sirkus, og det er fascinerende at det fungerer. At faktisk retorikken har påvirkning på så mange mennesker, og så mange tror på den. Nå er det jo ikke bare narrespill. En kjerne av sannhet ligger der et sted og danner grunnlaget for at ideologien i det hele tatt kunne utvikle seg. Men ideologien er faktisk meget skummel i gale hender..
Tja, dette var synsing fra meg omkring tema..
Ideen har vært utrolig virkningsfull, men det er kanskje først og fremst fordi den så veldig spiller på menneskets behov for å høre til, og å være en del av et samspill. Og så har noen kriterier blitt opprettet på bakgrunn av dette for hva som tilhører nasjonen og hva som ikke tilhører. Men også disse kriteriene er utrolig variable.
I Norge går det på språk og historie og kanskje generell verdensorientering. Men kan vi lenger si at det går på ting som religion, folkeslag etc? (Ja, jeg vet at det ble litt fy fy å tufte nasjonalisme på bakgrunn av folkeslag etter nazismen, og det bør det også være. Men vi kan jo ikke nekte for at mye nasjonalisme faktisk er bygget opp på det og fremdeles bruker det.)
USA har de en nasjonalisme som ikke skal ha med opphav å gjøre i det hele tatt, men mer med den amerikanske ideologien og liberalismen. Mens igjen Frankrike, Italia osv. gjerne har andre aspekter. Ofte religion, historie, språk etc.
Jeg personlig er jo fryktelig lite nasjonalistisk, og merker innemellom at det provoserer folk om jeg sier det. Hvorfor vil jeg for eksempel ikke ha det norske fotballlandslaget til VM, jo fordi de spiller dårlig, ikke har fortjent det, og er dødskjedelige å se på. Skal jeg først se på fotball, vil jeg gjerne se på de som faktisk kan spille og som faktisk er best. Irriterte selvfølgelig endel med det utsagnet, men det er hva jeg mener.
Jeg forstår heller for eksempel ikke hvorfor jeg skal føle mer fellesskap med en fra Brønnøysund, Tromsø eller Vadsø enn f.eks en fra Göteborg. Jeg er da søren meg mye mer ulik personen fra Brønnøysund i kultur, gemytt osv. Og det er bare en strek på kartet og et retorisk utspill for 100 år siden som tilsier at det skal være slik.
Egentlig er jo nasjonalisme en ideologi som bygger på veldig mye brød og sirkus, og det er fascinerende at det fungerer. At faktisk retorikken har påvirkning på så mange mennesker, og så mange tror på den. Nå er det jo ikke bare narrespill. En kjerne av sannhet ligger der et sted og danner grunnlaget for at ideologien i det hele tatt kunne utvikle seg. Men ideologien er faktisk meget skummel i gale hender..
Tja, dette var synsing fra meg omkring tema..
Comments