Tusen og ett liv

Jeg fallt for dette lille brevet mest på grunn av tittelen, men det var litt søtt også ;-)

Vel, jeg har fremdeles ikke klart helt å kvitte meg med følelsen av at det burde vært mer ved livet. Kanskje litt trist å være 27 år og tenke det, men det er bare sånn det er. Mulig det er alle de store planene jeg en gang har lagt og hatt mye glede av å legge som aldri ble noe av. Mulig det er vitenen om alle mulighetene som faktisk finnes, jeg vet ikke.. Nå er det en utrolig teit ting å syte over. Man har da ansvar for å gjøre noe ut av livet selv. Synes bare jeg har gjort så godt jeg kan. Tror dessverre ikke det er godt nok. Som min kjære kusine så lyrisk pleier å si det: "Jeg er ikke fornøyd!" Antar dermed at det er en skje jeg må ta i egen hånd og forvandle til en kniv eller en gaffel - hva jeg nå enn måtte ønske. Det er bare ikke så lett å vite hvor man skal begynne bestandig. kanskje med noe jeg er misfornøyd med? I min jakt på mening har jeg begynt det nye året med trening. Vet ikke helt hvorvidt det egentlig gir mening, men så langt føles det litt sånn. Eller kanskje