Treningsfilosofi?

Vel, jeg har fremdeles ikke klart helt å kvitte meg med følelsen av at det burde vært mer ved livet. Kanskje litt trist å være 27 år og tenke det, men det er bare sånn det er. Mulig det er alle de store planene jeg en gang har lagt og hatt mye glede av å legge som aldri ble noe av. Mulig det er vitenen om alle mulighetene som faktisk finnes, jeg vet ikke.. Nå er det en utrolig teit ting å syte over. Man har da ansvar for å gjøre noe ut av livet selv. Synes bare jeg har gjort så godt jeg kan. Tror dessverre ikke det er godt nok. Som min kjære kusine så lyrisk pleier å si det:
"Jeg er ikke fornøyd!"

Antar dermed at det er en skje jeg må ta i egen hånd og forvandle til en kniv eller en gaffel - hva jeg nå enn måtte ønske. Det er bare ikke så lett å vite hvor man skal begynne bestandig. kanskje med noe jeg er misfornøyd med?
I min jakt på mening har jeg begynt det nye året med trening. Vet ikke helt hvorvidt det egentlig gir mening, men så langt føles det litt sånn. Eller kanskje det rett og slett er eget forbedringspotensiale som er motiverende. Nå som jeg ikke lenger studerer, får jeg jobbe med å raffinere andre sider av meg.. Har allerede trent hver dag denne uke. En god start på året. Fortsetter med det etter en liten pause for selvskryt her på siden...