Posts

Showing posts from February, 2005

Eventyr i egen bakgård

Jeg bor i tredje etasje i en bygård, på St. Hanshaugen i Oslo. Det ligger en fin, gammel kirke like ved. Over veien og opp en bakke, så er du utenfor gamle Aker kirke. En gang fylkeskirken for hele Vingulmork. Gamle Aker kirke fra ca år 1100 er eldste bygg på Østlandet. Nå like mye et monument over byens historie som Guds hus. Uten å kunne stille kunnskap bak påstanden, var jeg overbevist om at stedet må ha vært åstedet for mystisk virksomhet fra tidenes morgen. Ved nærmere undersøkelser, kunne flere kilder konstatere at det såvisst fantes sagn rundt stedet. Sagnet forteller om dragehuler under kirken. Haugen kirken står på, skal etter sigende hvile på fire stolper av rent gull. Under stolpene er et lite tjern der fire gullender svømmer. Det er nettopp denne skatten, gullendene, som dragen vokter over. Dragen har også hule et sted ute ute på Hovedøya. Mang en natt farer dragen av sted i nattens mulm og mørke for å passe sin geskjeft der. Drager er fascinerende vesner. Fantasi eller ikk

Tid...

.. er en utrolig lite fleksible ting. Og det verste med det hele, er at den alltid går framover. alltid og overalt. Ikke det - det er utrolig hvor mange som har gjort denne observasjonen før meg. Du begynner å forstå at tiden går fort når du begynne å snakke om den. som barn syntes ihvertfall jeg at alle voksne som snakket om hvor fort tiden går egentlig høres ganske patetiske ut. Når man så våkner opp en dag og innser at man er en av disse sære voksne som sier sånne ting hele tiden må man dessverre samtidig innse at man er blitt litt gammel. (Eller kanskje ikke gammel, men gammel nok, og alt er relativt..) Når du tar deg selv i å si at klærne på Lindex ikke lenger er så "kjerring" som du syntes de var før, er det også en mulighet at det er du som har forandret deg. Og allikevel kan man kanskje føle seg omtrent i samme aldresgruppe som sine 14 år gamle elever. Litt absurd egentlig.. Kanskje en spesiell erfaring fra en måned som lærer på ungdommskolen. disse barna var jo søren