Tusen og ett liv

Ikke det at jeg tror jeg har vært sånn alt for pretensiøs, men noe har det jo unektelig vært.. Som for eksempel dette forsøket på en tekst/novelle kall det hva du vil. Det er mange fine ord her, og jeg er redd det faktisk er et forsøk på å gi mening her et eller annet sted. Det ble bare ikke så veldig meningsfyllt... Om brann og et nytt år Det var den dagen da snøen regnet bort, og det røde stearinlyset veltet, antente en servet og ga damen med pelskragen et nærmere innblikk i livets fatalitet. Ikke av den grunn at hendelsene rundt forsamlingen var spesielt graverende. Det var forsamlingens reaksjoner på disse omkringliggende forløpene som fikk henne til å trekke seg avmålt tilbake fra den intendert livlige samtalen. Isbitene i glasset hennes smeltet, og selv de ivrig skravlende frøknene ved nabobordet glemte til slutt hendelsen. Ett hvert menneske som var vitne til episoden ville raskt glemme den. Den var ment for å bli glemt av alle bortsett fra damen med pelskragen, som ville huske

Etter en liten opprydding i dokumentarkivet mitt, har jeg funnet masse spennende. Ikke minst et par ting som gjerne kan legges ut for allmenn forlystelse.. Bare et lite bevis på at man gjerne bør lære å krabbe før man kan gå, men litt morsomt er det jo å se tilbake på det nå. Dermed har jeg bestemt meg for å dele :-) Begynner med en liten handlingsløs sak: Når katten er borte Lampen over kjøkkenbenken dirret, som den snart hadde tenkt å si takk for seg. Den ga fra seg en liten lyd, kun hørbar for den som var helt stille. En flue surret rundt lampen. Umiskjennelig trukket mot lyset. Det var en av disse regntunge sommerdagene da alt som kunne kravle og kry trakk innover Gjennom åpne sprekker og brusten murpuss. Bladene lå tungt mot vinduet, og regnskyene gjorde dagen langt mørkere enn den hadde behøvd å være. Selv om det kun var lunsjtid ga stemningen en klar følelse av kveld. Ana lot hånden gli over silikonkanten langs vasken. Hun betraktet oppvaskvannet som forsvant ned i sluket med en

Ettersom politiske korrekteht er ut, kommer jeg nå med et par tips og ideer til politisk ukorrekte replikker. Direkte fra sørøstre Nederland: - Etter alt det du har gjort i livet av spennende studier etc., synes du ikke det når er litt trist at du nå bare jobber der du gjør? - Bare kom inn, og ikke bry deg om hunden. Han pleier ikke å bjeffe sånn, men du skjønner, han liker ikke negre/rødhårete/tykke folk/blondiner (bytt ut etter behov..) - Trist å høre at du er sykemeldt, men er du sikker på at det ikke er fordi din kone overgår deg både faglig og organisatorisk?

Dagens spørsmål: Hvorfor tror ingen meg når jeg sier at jeg tror min mannlige bekjente er genuint opptatt av sminke? Han kjøper jo alltid sminke i gave til meg.. Er det ikke slik at man gjerne kjøper ting i gave til andre som man selv ønsker seg? Vel, dessverre har nok folk rett. Disse pent innpakkede sminkeskrinene er nok gaver jeg får fordi jeg er jente. Og per definisjon er selvfølgelig alle jenter mote og make-upavhengige hønsehjerner. Herlig definisjon ;-) Tror jeg skal begynne å definere menn på den måten. De seg ut til å like det..