Tusen og ett liv

Trapp Det var fantastisk mye jobb for å publisere et bilde, men jeg har lært det, og regner med at jeg har blitt litt klokere. Regner med at klokere alltid er en bra ting. Ville forsøke meg med dette, fordi dette kanskje er trappen som på utrolig kort tid gikk fra å være trappen jeg virkelig hatet (etter å ha gått opp 258 trinn), til å bli trappen som var verdt bildet. En gammel, middelaldersk fluktrute, man kan ikke mislike slikt. Kanskje det er vinkelen på bildet som blir det beste. I minne om trappegangen, og fordi jeg nå er så sliten etter en alt for lang arbeidsdag, må jeg bare si at fra ståstedet i dette bildet, er det kun en vei - oppover ;-)

Etter at katten nesten har revet ned juletreet tre dager på rad, familien med nød og neppe ikke har blitt ufine mot hverandre og jeg har jobbet nesten like mye som en vanlig uke mens jeg forsøkte å feire jul, prøver jeg meg igjen. (en setning som på mange måter illustrerer min jul i takt og lengde.) Så der har vi sittet og stappet i oss julegodteri, mens vi akker oss over de tragiske skjebnene i Asia. Hva annet kan man gjøre enn å se apatisk på før og etter - bildene. F.eks disse Måtte bare linke til dem først og fremst. Hva kan man si til så mange døde i så store områder? "Øh.. det er ihvertfall ingen som har gjort det med vilje?" Ok, det blir litt fattig... Og forresten, vi trenger ikke mer fest og flere raketter.. Gå hit istedet.. Når det så er unnagjort, kan jeg gå videre med det jeg egentlig skulle..  Mitt helt uformelle brev til Oliver Stone. Skulle selvfølgelig skrevet dette allerede for to uker siden, da jeg hadde vært og sett Alexander og sinnet var fersk

Vel, et sted må man bare begynne.. Som den utrolig lite erfarne dagbokskriver jeg er, har jeg ingen anelse om en blog er tingen for meg.. Men hvordan kan man vite det dersom man ikke har forsøkt? Vi får se hvor langt jeg kommer med det hele.. Forvent ikke sammenheng, forvent ikke fornuft.. Bare småeksperimenter fra en som elsker katter, bøker og god vin... Kanskje det til og med kommer litt teori inn i bildet på veien.. Får rett og slett bare begynne med noe selvgjort; Tre katter små Tre katter beveget seg bortover en brosteinsgate i Montmartre. Det var tre veldig søte katter. Dersom forbipasserende hadde sett dem, ville de nok kommentert nettopp dette. For pusene visste å holde potene rene. Den ene hadde engang vært forfinet sofapus i en av Paris større leiligheter. Noe han fortsatt var til vanlig. Men et lite eventyr av og til, så han ikke på som spesielt skadelig. Han var en stor, meget hårete perser. Værhårene satt nå litt på skrått, og ikke slik de alltid hadde sittet. Men dette g