Den spede begynnelse
Vel, et sted må man bare begynne..
Som den utrolig lite erfarne dagbokskriver jeg er, har jeg ingen anelse om en blog er tingen for meg.. Men hvordan kan man vite det dersom man ikke har forsøkt? Vi får se hvor langt jeg kommer med det hele..
Forvent ikke sammenheng, forvent ikke fornuft.. Bare småeksperimenter fra en som elsker katter, bøker og god vin... Kanskje det til og med kommer litt teori inn i bildet på veien..
Får rett og slett bare begynne med noe selvgjort;
Tre katter små
Tre katter beveget seg bortover en brosteinsgate i Montmartre. Det var tre veldig søte katter. Dersom forbipasserende hadde sett dem, ville de nok kommentert nettopp dette. For pusene visste å holde potene rene.
Den ene hadde engang vært forfinet sofapus i en av Paris større leiligheter. Noe han fortsatt var til vanlig. Men et lite eventyr av og til, så han ikke på som spesielt skadelig. Han var en stor, meget hårete perser. Værhårene satt nå litt på skrått, og ikke slik de alltid hadde sittet. Men dette gjorde han desto mer uimotståelig. Dessuten hadde han blå øyne, noe som er meget sjeldent, og meget ettertraktet hos en pus.
Den andre pusen var i grunnen den mest umiddelbare av de tre. For ikke bare hadde hun et nydelig ansikt, men hun hadde også en tendens til å møte mennesker med entusiasme.
Få mennesker kunne la være å smelte når hun strøk seg hengivent mot bena deres. Og selvfølgelig gjorde hun dette både titt og ofte. Det var da tross alt disse dumsnille menneskene som ga henne mat.
Sist og absolutt minst, var den lille grå, som holdt seg helt innerst mot husveggen. Også hun en fin frue, drevet i de kunster bare katter kan. Men det var sjelden hun faktisk nedverdiget seg til kontakt med mennesker.
Alle tre var de nå våte og kalde. Og de skulle alle tre ønske seg at de hadde hatt en varm sofa og en liten bit med fisk. Kanskje til og med reker, hvem vet?
Dette var ikke vær for en katt å være ute i. Men de visste godt hvor de skulle gå. Et sted i Paris var det godt å være katt. I loftsetasjen i en liten blokk. Der vinduet alltid stod på klem. I alle fall for disse tre.
Og det var nettopp til dette fristedet disse tre nå var på vei.
Nedover en rennesten, opp en liten stige, over på neste hustak, nå - sånn, ja.
Tre ganger rundt den minste pipa. Sniffe litt ned i ventilasjonsjakten, nå, så skal vi se om vi finner vinduet.
Der var det, der var det! Som alltid på en liten gløtt, ventende. Et spedt lite lys spredte seg og ga gjenskinn i de nærmeste taksteinene.
En etter en smøg de seg gjennom klemmen.
Først den entusiastiske og litt sosiale pusen, deretter sjarmøren med værhårene på snei, og helt til sist, så nesten ingen merket det, den aller minste pusen.
Der inne ble de tatt imot med et fort klapp på hodet, og en skål fersk fisk.
Stille, veldig stille så en ung mann ut av vinduet. og nesten enda stillere lukket han det bak dem."
Vel, anse det som dagens spede begynnelse og en katteanekdote. Det kommer fler, muligens også av den mer teoretiske, menneskefiendtlige arten. Alle som måtte finne det for godt å lese er herved advart!
If it is not right, do not do it. If it is not true, do not say it.
- Marcus Aurelius
Som den utrolig lite erfarne dagbokskriver jeg er, har jeg ingen anelse om en blog er tingen for meg.. Men hvordan kan man vite det dersom man ikke har forsøkt? Vi får se hvor langt jeg kommer med det hele..
Forvent ikke sammenheng, forvent ikke fornuft.. Bare småeksperimenter fra en som elsker katter, bøker og god vin... Kanskje det til og med kommer litt teori inn i bildet på veien..
Får rett og slett bare begynne med noe selvgjort;
Tre katter små
Tre katter beveget seg bortover en brosteinsgate i Montmartre. Det var tre veldig søte katter. Dersom forbipasserende hadde sett dem, ville de nok kommentert nettopp dette. For pusene visste å holde potene rene.
Den ene hadde engang vært forfinet sofapus i en av Paris større leiligheter. Noe han fortsatt var til vanlig. Men et lite eventyr av og til, så han ikke på som spesielt skadelig. Han var en stor, meget hårete perser. Værhårene satt nå litt på skrått, og ikke slik de alltid hadde sittet. Men dette gjorde han desto mer uimotståelig. Dessuten hadde han blå øyne, noe som er meget sjeldent, og meget ettertraktet hos en pus.
Den andre pusen var i grunnen den mest umiddelbare av de tre. For ikke bare hadde hun et nydelig ansikt, men hun hadde også en tendens til å møte mennesker med entusiasme.
Få mennesker kunne la være å smelte når hun strøk seg hengivent mot bena deres. Og selvfølgelig gjorde hun dette både titt og ofte. Det var da tross alt disse dumsnille menneskene som ga henne mat.
Sist og absolutt minst, var den lille grå, som holdt seg helt innerst mot husveggen. Også hun en fin frue, drevet i de kunster bare katter kan. Men det var sjelden hun faktisk nedverdiget seg til kontakt med mennesker.
Alle tre var de nå våte og kalde. Og de skulle alle tre ønske seg at de hadde hatt en varm sofa og en liten bit med fisk. Kanskje til og med reker, hvem vet?
Dette var ikke vær for en katt å være ute i. Men de visste godt hvor de skulle gå. Et sted i Paris var det godt å være katt. I loftsetasjen i en liten blokk. Der vinduet alltid stod på klem. I alle fall for disse tre.
Og det var nettopp til dette fristedet disse tre nå var på vei.
Nedover en rennesten, opp en liten stige, over på neste hustak, nå - sånn, ja.
Tre ganger rundt den minste pipa. Sniffe litt ned i ventilasjonsjakten, nå, så skal vi se om vi finner vinduet.
Der var det, der var det! Som alltid på en liten gløtt, ventende. Et spedt lite lys spredte seg og ga gjenskinn i de nærmeste taksteinene.
En etter en smøg de seg gjennom klemmen.
Først den entusiastiske og litt sosiale pusen, deretter sjarmøren med værhårene på snei, og helt til sist, så nesten ingen merket det, den aller minste pusen.
Der inne ble de tatt imot med et fort klapp på hodet, og en skål fersk fisk.
Stille, veldig stille så en ung mann ut av vinduet. og nesten enda stillere lukket han det bak dem."
Vel, anse det som dagens spede begynnelse og en katteanekdote. Det kommer fler, muligens også av den mer teoretiske, menneskefiendtlige arten. Alle som måtte finne det for godt å lese er herved advart!
If it is not right, do not do it. If it is not true, do not say it.
- Marcus Aurelius
Comments
Jeg vet ikke hvordan det er med å linke til vennesider osv.. Men det skal selvfølgelig sjekkes!
Foreløpig har jeg ikke noe "Friends only" her..
Og vel, kattehistorien er kanskje intern, men spørsmålet er om den kan være universell.. Derfor figurerer den her..
Og jeg håper selvfølgelig den kan glede mange..
Meningen er å gjøre mer ut av postene etterhvert :-)