Romjul og forsøk på filmkritikk.

Etter at katten nesten har revet ned juletreet tre dager på rad, familien med nød og neppe ikke har blitt ufine mot hverandre og jeg har jobbet nesten like mye som en vanlig uke mens jeg forsøkte å feire jul, prøver jeg meg igjen. (en setning som på mange måter illustrerer min jul i takt og lengde.) Så der har vi sittet og stappet i oss julegodteri, mens vi akker oss over de tragiske skjebnene i Asia. Hva annet kan man gjøre enn å se apatisk på før og etter - bildene. F.eks disse Måtte bare linke til dem først og fremst. Hva kan man si til så mange døde i så store områder? "Øh.. det er ihvertfall ingen som har gjort det med vilje?" Ok, det blir litt fattig... Og forresten, vi trenger ikke mer fest og flere raketter.. Gå hit istedet.. Når det så er unnagjort, kan jeg gå videre med det jeg egentlig skulle.. 
Mitt helt uformelle brev til Oliver Stone. Skulle selvfølgelig skrevet dette allerede for to uker siden, da jeg hadde vært og sett Alexander og sinnet var ferskt. Men på den annen side vil det kanskje komme mer velformulert ut etter at det har rent litt vann under (og over) broen.. So here goes.. 
 "Kjære hr. Stone (dersom det kan kalles en passende åpning?) 
Når du først skulle ta for deg europeisk historie, og lage en stor film, er det mange muligheter. Europeisk historie, og da spesifikt i dette tilfellet, historiene om Alexander den Store, er mangfoldig(e) og mer enn gode nok til å lage film av. De er også mer enn lange nok til å lange hele tv-serier av. 
Hvorfor da dikte en nesten ny historie og kalle den historien om Alexander? Ok, noen elementer er felles, men dette var da ikke historien om Alexander den Store? Han fra Makedonia? Hvor er møtet med Diogenes? Hvor er felttoget i Egypt? Den gordiske knuten? Tre eksempler fra de mange historiske fakta og legendene rundt hans person. 
Historier der fakta og myter er godt blandet, og skulle gjøre en mer enn god nok historie for filmatisering. Hvorfor bytte ut dem med nesten totalt mangel på narrativ, store slagscener og vage hentydninger? Filmen introduserer oss for Alexanders hærførerevner med slaget ved Gaugamela. Hvorfor? 
Var slaget ved Issus og beleiringen av Tyra rett og slett for blodige? Var Alexander der for usympatisk og blodtørstig til å vise på film? Litt synd er det jo, at filmen gir oss inntrykk av at slaget ved Gaugamela er Alexanders første møte med Dareios. Noe som jo ikke akkurat er tilfelle. 
Alexanders facinasjon for de homeriske heltene og mytene, blir gjort et poeng av i filmen. til tross for dette, velger regissøren å omgå Alexanders besøk i ruinene etter Troja. Mulig at dette ville blitt en noe kjedelig sekvens, men hvorfor gjøre et poeng av det for så å utelate det? Var dette nok et poeng som bygget brikkene under Alexanders mystisk ervervede ideologi? 
Filmens Alexander har en visjon om å avskaffe slaveriet i Persia, ønsker om kulturell utveksling mellom øst og vest, og en velutviklet ideologi. Hvor kom den fra? 
Det som er sikkert er at den ikke kom fra hans århundre. Men det 21. århundre kan mulighens være mer treffende, hvis vi tar hensyn til at han da har plukket med seg litt på veien. Kan filmens Alexander stemme over ens med mannen som beleiret Tyra? Ikke veldig sannsynlig at de har mye felles. 
En filmskaper er selvfølgelig ingen historiker, og ofte blir utsnitt av fakta valgt bort til fordel for andre utsnitt. Ofte rett og slett av årsaker som "underholdningsverdi". Helt greit. Filmen om Alexander derimot, føles så fjern fra historien om Alexander, at man like godt kunne byttet ut navnene, endret verdenskartet og kalt det et eventyr. Dessuten er Alexander en film med total mangel på fengende historie. Så hvorfor bytte ut gode historiske (semi)fakta med dette? 
Jeg kunne ramse opp mange historiske småfeil og unøyaktigheter underveis. Ikke nødvendigvis noen stor sak. Det største problemet er kanskje den dårlige jobben skuespillerne gjør. Veldig lite troverdighet på dem. Sammen med de uoversiktlige slagscenene og den elendige klippingen utgjør det tre timers kjedelighet. Så hvis dette var filmen som "måtte lages", hvorfor? For å vise hvor lite amerikanere vet om eller respekterer europeisk historie? Eller for å vise publikum at kjedsomhet er en dyd? 
Kjenner faktisk at også dette brevet begynner å kjede meg, og vurderer å avslutte mens leken er god.
Men som en positiv svung over slutten; kostymene var bra, og det var også Hephaistions hår. (jeg kunne også sagt mye om Alexanders hjelm, men dette skulle være positivt...) Se - jeg klarte å finne noe bra med filmen. :-)" 
Det var det brevet. kommer nok aldri fram, men det var kanskje ikke det aller viktigste. 
Kanskje jeg nå kan forsone meg med at 2004 var et elendig år når det gjaldt film. At Troja, Harry Potter, King Arthur og Alexander skuffet stort.. Heldigvis er året snart over, og film er ikke det viktigste i verden ;-) 
Til Hollywood: "Bedre lykke neste år." Jeg holder en knapp på Johnny Depp (som vanlig), Sir James Matthew Barrie og Willy Wonka. de har ikke skuffet meg enda ;-)