Tusen og ett liv

...og det på forsiden av Aftenposten . Ikke nok med at det skal være tabloide i formatet, jammen må de begynne å skrive tabloid også.. Fjellreven sliter nok som det er, de trenger ikke belemres med hvalper i tillegg. (Ok, de merker sikkert ikke så mye til saken..) Valper derimot, vil sikkert være velkommen ;-) Godt Aftenposten bare for noen få dager siden annonserte at "Superlærere skal redde norsken." Det trengs!

Nok en gang et av disse temaene jeg hadde planlagt å skrive om lenge, og som jeg har mye å si om. Det var bare saken å faktisk få det skrevet ned.. Som overskriften antyder, mener jeg her evnen til å drømme seg bort. Vandre inn i en historie og bli der en stund, eller rett og slett pynte litt på sin egen historie. Wikipedia omtaler fenomentet slik . Ikke en udelt positiv omtale. Eskapister er frustrerte, og ikke istand til å takle sin egen hverdag. Så hvorfor er det da så mange av dem? for kan vi ikke si at den enkleste formen er kanskje å zappe på tv kveld etter kveld? Forsvinne inn i en verden av flimrende bilder, glossy farger og andres skjebner. Men hvem kan vel ikke kjenne seg igjen i den beskrivelsen? Akkurat tv-kveldenes form for eskapisme er så vanlig at det er allment godtatt. Vi lever i det ultimate "brød og sirkus"-samfunnet, der hver husstand har sin egen hjernevaskemaskin stående i stua, og gjerne et par til plassert strategisk omkring i huset. Og hvis de

Ser ut til at man ikke trenger å være katolikk for å skrifte . Vel, kanskje noen føler seg bedre... Eller kanskje noen lesere får like mye kick av dette som av Reality-tv? Hvem vet. Kan jeg bare få si at begge deler gjør meg kvalm!

Hva kan jeg si annet enn at det gleder mitt historiker-hjerte å se artikler som dette . Det er noe med det at det fremdeles finnes folk som prøver å løse gamle mysterier som sjarmerer meg stort. Jeg mener; jeg er jo oppfødd på mysterier fra fortiden, Indiana Jones og glossy billedbøker med dinosaurer og ufoer. (for ikke å glemme gamle Donald-historier om skulte skatter og svunne tider) Kanskje er det ikke dagens største nyhet, men man må jo finne gleder i de små ting.. Bare godt å vite at det fremdeles finnes mennesker der ute som er nysgjerrige nok til å etablere store prosjekter rundt oldtidens "mysterier". "Out of life comes death, and our of death, life. Out of the young, the old, and out of the old, the young. Out of waking, sleep, and out of sleep, waking. The stream of creation and dissolution never ceases." - Heraclitus

Som dere sikkert ser, forsøker jeg nok engang å eksponere Chess. Her med et julebilde som jeg bare synes var for fint til å la være! Han er ihvertfall langt mer underholdene enn ethvert tvprogram i disse flodbølgedager. Og der kommer jeg til det som egentlig lå meg på hjertet. Hvorfor er det slik at når noe galt skjer, må det være noens skyld? Hvor mange ganger har vi ikke sett repotasjer den siste uka som anklager Kripos eller UD for å gjøre en slett jobb? Vel, det finnes alltid noe å utsette på arbeid andre utfører, og det er da mye enklere å være etterpåklok enn å sitte midt i situasjonen! Bare for å ta eksempel fra den såkalte "skandalen" rundt savnet-listene; Er det ikke bedre at statsministeren antok et for høye tall, enn at det viste seg å være verre enn antatt? Hadde det ikke vært mer "skandaløst" å angi at det muligens var 70 døde, mens det i realiteten var over 1000? Bekymring er ubehagelig, men hadde det ikke vært langt tristere dersom sa

Jeg for søker meg med å poste fjorårets suksess, katten min Chess. (Populært kalt Ludo, eller bare rett og slett Felis Ludens ;-) ) Han var så redd for rakettene igår, at han fortjener en plass i solen (eller på nettet om du vil) idag. Dette er et bilde tatt med mobilen, og derfor av variabel kvalitet. Jeg får komme sterkere tilbake etterhvert med ordentlige bilder, men jeg vil jo så gjerne vise han fram :-) Ellers bare en liten ting; i lys av filmkritikken min, synes jeg det var moro å ta en titt på bbc . ;-)

...til alle som leser dette! Håper at 2005 blir et bra år, selv om det begynner på en trist måte, med en nasjonal sørgedag. Hendelser som dette gjorde 2004 til et usedvanlig tragisk år på et globalt plan. Og hendelser som dette vil sannsynligvis kreve like mange liv på sikt. Men jeg som sitter trygt i Norge kan vel faktisk ikke klage så alt for mye på året som gikk. Med anskaffelse av pus som topphendelsen, var 2004 alt i alt et fint, om enn hektisk år. Så takk alle for det gamle og godt nyttår til alle! På jorden et sted Tro ikke frosten som senker en fred av sne i ditt hår. Alltid er det på jorden et sted tidlig vår Tro ikke mørket når lyset går ned ved skumringens fall Alltid er det på jorden et sted soloppgang. - André Bjerke