Sirkus Tsunami
Som dere sikkert ser, forsøker jeg nok engang å eksponere Chess. Her med et julebilde som jeg bare synes var for fint til å la være!
Han er ihvertfall langt mer underholdene enn ethvert tvprogram i disse flodbølgedager. Og der kommer jeg til det som egentlig lå meg på hjertet.
Hvorfor er det slik at når noe galt skjer, må det være noens skyld?
Hvor mange ganger har vi ikke sett repotasjer den siste uka som anklager Kripos eller UD for å gjøre en slett jobb? Vel, det finnes alltid noe å utsette på arbeid andre utfører, og det er da mye enklere å være etterpåklok enn å sitte midt i situasjonen!
Bare for å ta eksempel fra den såkalte "skandalen" rundt savnet-listene;
Er det ikke bedre at statsministeren antok et for høye tall, enn at det viste seg å være verre enn antatt? Hadde det ikke vært mer "skandaløst" å angi at det muligens var 70 døde, mens det i realiteten var over 1000?
Bekymring er ubehagelig, men hadde det ikke vært langt tristere dersom savnet-listene hadde inneholdt for få navn? At det fantes mennesker der ute som ovehodet ikke var savnet her hjemme?
Jeg sier ikke at det ikke har blitt gjort feil i håndteringen av hele situasjonen. Men den store konsekvensen av tsunamien må da være kaos om ikke annet.
Hvem kan forestille seg at en flodbølge i Asia skulle påvirke Norge i så stor grad? Dette er ikke noe som skjer hver uke, og sannsynligvis vil det heller ikke skje igjen i vår levetid.
Er det ikke da forståelig at håndteringen blir noe "ad hoc"?
Jeg kan forstå at pårørende som opplever å ikke få den hjelpen de trenger blir fortvilet. Der min forståelse minsker, er når media aktivt gjør det hele til en jakt på "hvem som har gjort noe feil".
Hva gjorde det da om nordmenn måtte sitte på med svenske fly hjem? Eller om noen var på savnet-listene som aldri burde vært der?
Det må da være langt mer både viktig og interessant å fokusere på hva som skal gjøres videre og hvordan det kan utføres med færrest mulig komplikasjoner!
Grr...
"Our greatest glory is not in never failing, but in rising up every time we fail."
- Ralph Waldo Emerson
Han er ihvertfall langt mer underholdene enn ethvert tvprogram i disse flodbølgedager. Og der kommer jeg til det som egentlig lå meg på hjertet.
Hvorfor er det slik at når noe galt skjer, må det være noens skyld?
Hvor mange ganger har vi ikke sett repotasjer den siste uka som anklager Kripos eller UD for å gjøre en slett jobb? Vel, det finnes alltid noe å utsette på arbeid andre utfører, og det er da mye enklere å være etterpåklok enn å sitte midt i situasjonen!
Bare for å ta eksempel fra den såkalte "skandalen" rundt savnet-listene;
Er det ikke bedre at statsministeren antok et for høye tall, enn at det viste seg å være verre enn antatt? Hadde det ikke vært mer "skandaløst" å angi at det muligens var 70 døde, mens det i realiteten var over 1000?
Bekymring er ubehagelig, men hadde det ikke vært langt tristere dersom savnet-listene hadde inneholdt for få navn? At det fantes mennesker der ute som ovehodet ikke var savnet her hjemme?
Jeg sier ikke at det ikke har blitt gjort feil i håndteringen av hele situasjonen. Men den store konsekvensen av tsunamien må da være kaos om ikke annet.
Hvem kan forestille seg at en flodbølge i Asia skulle påvirke Norge i så stor grad? Dette er ikke noe som skjer hver uke, og sannsynligvis vil det heller ikke skje igjen i vår levetid.
Er det ikke da forståelig at håndteringen blir noe "ad hoc"?
Jeg kan forstå at pårørende som opplever å ikke få den hjelpen de trenger blir fortvilet. Der min forståelse minsker, er når media aktivt gjør det hele til en jakt på "hvem som har gjort noe feil".
Hva gjorde det da om nordmenn måtte sitte på med svenske fly hjem? Eller om noen var på savnet-listene som aldri burde vært der?
Det må da være langt mer både viktig og interessant å fokusere på hva som skal gjøres videre og hvordan det kan utføres med færrest mulig komplikasjoner!
Grr...
"Our greatest glory is not in never failing, but in rising up every time we fail."
- Ralph Waldo Emerson
Comments