"Det er typisk norsk...

...å være god", sa Gro Harlem Brundtland i sin tid.
Det kan så være. Underet er hvor det hele kommer fra å være god. Det er i min erfaring også typisk norsk å ikke unne "de gode " å være gode.
Tenk om man selv ville framstå som middelmådig i forhold..
Fryktligere kunne det kanskje neppe bli?

Det som kanskje er mest bekymringsverdig, er at hele indoktrinerngen av janteloven begynner allerde i skolen. La oss kalle det "taperkultur"..
Observerte det selv, i løpet av min lille gjesteopptreden som lærer nettopp.
Min elev - la oss kalle han "Ole", var et fryktelig problembarn:

Han har et høyt faglig engasjement, og meget gode evner. Blant annet har han evnen til å trekke konklusjoner på bakgrunn av og utover det han lærer gjennom undervisningen.
Ole er utadvendt, og våger å henvende seg til andre elever uavhengig av ”sosiale koder”. Han er også populær nok. Sjarme, bekymringsløshet, mange klovnestreker og mye liv gir han en viss status. Men han krever mye oppmerksomhet for sin faglige styrke, og er på et nivå langt over sine medelever

Som en følge av dette, synes selvfølgelig de andre at han tar for mye plass og oppmerksomhet. Noe som er til stor irritasjon.
De forstår heller ikke så godt hva han sier, i og med at han stadig snakker med fryktelig avanserte ord. Dessuten virker ofte deres egne faglige innspill fattige i forhold til hans.

Lærerne er heldigvis klar over problemet.

De ser selvfølgelig helt klart at Ole bør dempes. Han bør av sosiale hensyn ikke slippe til hele tiden med innspillene sine. Ettersom Ole også er svært arrogant i forhold til kunnskapen sin, setter de han ned i karakter.

Jeg syntes egentlig det var litt leit at Ole ble behandlet som et problem av lærerne.
Derfor leverte jeg inn en 5 siders oppgave om Oles problemstilling.
Den fikk jeg også tilbake med strålende karakter, noe jeg satt stor pris på.

Ironien er selvfølgelig da i tilbakemeldingen jeg opprinnelig fikk fra mine evig konkurrerende medstudenter. (Vi leste hverandres utkast før innlevering..)
Jeg siterer:

"Den var for glatt, striglet og faglig korrekt. Minner om et forsøk å å blidgjøre sensor. Det blir for mye "flinkis"-takter og for lite konkret her."

Hm..
Håper det understreker poenget..


Comments

Anniken Marijke said…
Ja, mine medstudenter i mer korrekte termer..
Du aner ikke hvordan jeg har slitt med samarbeidet med et par av dem. (gruppearbeid tra la la...)Kunne fortelle om det i evigheter. men situasjonen beskrevet ovenfor illustrerer det vel kanskje i et nøtteskall..

Har et par på gruppa mi som alltid er livredd for å bli overgått, og dermed også har et visst behvov for å fortelle andre at de ikke er så veldig flinke... En grei målestokk, egentlig. man vet liksom at når de begynner å oppføre seg kjipt, gjør du det ganske bra ;-)

Popular posts from this blog

Ikke en sånn som får en lykkelig slutt?

2020 - året det var så mye tid til å lese

Men så må vi ikke glemme bjørnen...