Fascinerende relativitet..
Merkelig at den samme setningen kan høres forskjellig ut, avhengig av hvem som sier dem!
Innså det idag.
En venninne av meg har fått barn, og jeg skulle besøke henne på sykehuset. Jeg har ikke skrevet mange gratulasjonskort til nybakte foreldre før, og spurte en kollega om råd om hvordan jeg skulle formulere meg.
Ettersom hun (barnet, ikke min kollega) er født på en dag med sol blandt mange regndager, foreslo min kollega at jeg skulle skrive "Gratulerer masse med den lille solstrålen!".
Jeg syntes dette var et veldig godt forslag. For en gangs skyld skulle jeg trå til med en skikkelig hyggelig hilsen til de stolte foreldrene.
Da jeg kom hjem og sette ideen ut i livet, annonserte jeg hva jeg hadde tenkt å skrive for mine samboere. Svaret fra dem var med en gang: "Kan du ikke da like godt skrive "Gratulerer med søvnløse netter, barneskrik og 20 års forpliktelser!
Jeg må innrømme at jeg nesten ble litt fornærmet over det. Hadde ikke reflektert over at noe som egentlig hørtes hyggelig ut når min kollega sa det, kunne høres veldig ironisk ut i min munn.
Hvorfor høres dette kynisk og ironisk ut i min munn, men utrolig hyggelig ut i min kollegas munn?
Fascinerer meg at alt er så relativt ;-)
Innså det idag.
En venninne av meg har fått barn, og jeg skulle besøke henne på sykehuset. Jeg har ikke skrevet mange gratulasjonskort til nybakte foreldre før, og spurte en kollega om råd om hvordan jeg skulle formulere meg.
Ettersom hun (barnet, ikke min kollega) er født på en dag med sol blandt mange regndager, foreslo min kollega at jeg skulle skrive "Gratulerer masse med den lille solstrålen!".
Jeg syntes dette var et veldig godt forslag. For en gangs skyld skulle jeg trå til med en skikkelig hyggelig hilsen til de stolte foreldrene.
Da jeg kom hjem og sette ideen ut i livet, annonserte jeg hva jeg hadde tenkt å skrive for mine samboere. Svaret fra dem var med en gang: "Kan du ikke da like godt skrive "Gratulerer med søvnløse netter, barneskrik og 20 års forpliktelser!
Jeg må innrømme at jeg nesten ble litt fornærmet over det. Hadde ikke reflektert over at noe som egentlig hørtes hyggelig ut når min kollega sa det, kunne høres veldig ironisk ut i min munn.
Hvorfor høres dette kynisk og ironisk ut i min munn, men utrolig hyggelig ut i min kollegas munn?
Fascinerer meg at alt er så relativt ;-)
Comments