Men så må vi ikke glemme bjørnen...

En av mine favorittscener fra tvserien Björnstad er i episode 5. Midt mellom alle de scenene jeg faktisk ikke liker så godt, dukker altså Mayas møte med bjørnen i skogen opp. Og selv om den på ingen måte er henta fra bøkene, er den et veldig fint ekko av møtene boka forteller om bjørnen. 

Maya er på sitt aller laveste punkt når dette skjer. Hun har anmeldt voldtekten, men forstått at hun ikke kommer til å bli trodd. Derfor har hun pakka sekken og har alle intensjoner om å rømme. Familien krangler i hennes påhør, når hun går langs veien blir hun trakassert, Kevin står på sitt og det ser ikke ut som noen er beredt til å forsvare henne. Så møte hun altså en bjørn. Omstendighetene speiler Kevins "møte" med bjørnen i Björnstad og Benjis i Vi mot er.

Synes derfor det er på tide å se litt på hva bjørnen symboliserer.

Når Maya så møter en bjørn i den snøkledde skogen (noe som forsåvidt er litt overraskende årstiden tatt i betraktning) og den kommer mot henne, gjør hun det rette. Det turfolk, jegere og biologer anbefaler. Hun skriker og skremmer bjørnen så den løper. 

Jeg liker scenen så godt fordi det er i tråd med Mayas karakter å vite hva hun skal gjøre (selv om Ana hveder at i skogen er det hun som sørger for at de overlever og på skolen er det Maya). Det krever likevel enorm styrke å gjennomføre det. 

Men scenen gjør en ting til, den illustrerer hvordan hun - en ung jente - klarer å sette en hel by over styr ved å varsle om noe som hevet over enhver tvil er en stor urett. Her tenker jeg så klart på at hun ikke holder kjeft om voldtekten, men anmelder. At anmeldelsen hennes får konsekvenser for hele byen. 

Det er mange karakterer i Björnstad, særlig hockeyspillere, som blir satt i forbindelse med bjørnen uten at de nødvendigvis møter på den. Noe som er fascinerende ved disse beskrivelsene er at de ofte er veldig treffende for hvordan karakterene forholder seg til livet. 

Amat forteller i siste scene i boka at han alltid har vært litt redd for den store bjørnen i ishallen. Det stemmer egentlig godt med hvordan leserne ser han. Når han får være med på juniorlaget entrer han det med en stor dose ærefrykt. Videre er han en karakter som møter flere fryktinngytende hindringer han er nødt til å overkomme. For eksempel å snakke til generalforsamlingen i Björnstad hockey, men også når han i Vi mot er som 16-åring blir valgt ut til å spille for A-laget. 

Han forblir en som våger og innen slutten av bok 2 er han trent i å forsere kleine stillheter og etterspørre der han lurer. Vi vet også at Amat kommer til å bli proffspiller en dag. Slik vi forlater han i slutten av Vi mot er, vil han i så fall være nødt til å bytte lag for å komme seg videre og han må fortsette å våge å ta de nødvendige skrittene for å oppnå drømmen. 

Alicia er også en karakter det blir sagt at har bjørnen i seg. Spesifikt fortelles det at hun drømmer om bjørnen. Vi vet lite om Alicia, annet enn at hun kommer fra et hjem der hun blir mishandla og er bemerkelsesverdig god i hockey. Dessuten er hun så ivrig at hun rømmer fra barnehagen for å få spille og for å se på når andre lag trener. I frempekene insinueres at det vil bli Alicia som tar Björnstad hockey til den seieren hele byen lengter etter. Fortellermessig gir det derfor mening at hun drømmer om bjørnen. 

Kevin har jeg skrevet masse om. Folk i Björnstad er besatt av Kevin. Hans unike talent speiles i en historie fra barndommen som stadig gjentatt som et bevis på at han har bjørnen i seg. 

Laget hans vant, men Kevin var ikke fornøyd med egen innsats. Derfor stakk han ut i skogen for å øve på et slag han bommet på. Folk ble bekymra og byen gikk manngard etter han. Da de fant han, hadde han forfrysninger på kinnet som etterlot arr. Disse arrene blir tolket som et tegn på at han har bjørnen i seg. 

Min tolkning heller nok mer mot at han ble skadet av bjørnen. Bjørnen blir her et symbol på livet og oppveksten han har hatt i Björnstad. At Kevin ender med å begå en voldtekt i overmot er så klart hans eget ansvar, men det er også mye på grunn av de holdningene og rammene han har fått med seg fra hele byen og fra hockeyen. Han kommer ut av Björnstad og av miljøet han er fra som et dårlig menneske. 

Det er to karakterer i bøkene som assosieres med å klatre i trær, noe bjørner også gjør. Ana er den ene, Benji den andre. 

Jeg har ikke klart å finne rett ut noen som sier eller tenker at Ana har bjørnen i seg, noe jeg mistenker handler mest om at hun er kvinne og at hun ikke lenger spiller hockey. Likevel viser hun i flere sammenhenger at hun har det. Ana vender seg mot skogen når hun er usikker, vil være alene eller hun er trist. (Benji gjør også det, men mer om det etterpå.) 

Dessuten har hun kvaliteter som etterhvert kjennes veldig Björnstadske. Hun er sta (som isen), snarrådig, overlevelsesdyktig og hun er betegnet som den nest beste jegeren i byen. Vi hører aldri hva hun jakter på, men kun meget dyktige jegere har en sjanse mot en bjørn. Så jeg mener at Ana har bjørnen i seg, men om hun vil klare å komme den til livs eller om den vil henne til livs, gjenstår å se - ref posten om Anas egen manglende tro på en lykkelig slutt.

Benjis historie med bjørnen er mangeslungen og komplisert. Det er ingen som påstår at han heller har bjørnen i seg, men han har en adferd som kanskje i ennå større grad enn Ana kan assosiseres med bjørneadferd. For eksempel har bjørner en tendens til å gå til skinnangrep når de føler seg truet , noe Benji gjør gjentatte ganger. Ikke alltid fordi han selv føler seg truet, men også for å forsvare laget eller Kevin eller byen sin. Angrep er beste forsvar. 

Jeg har så mye å si om Benji til tross for at jeg ikke har postet særlig om han ennå. Han har mange sider som bare leseren (og muligens familien hans) ser, men som folk i Björnstad neppe aner noe om. Faren hans tok livet av seg da han var liten. Dette er en stor sorg for Benji, som skylder seg selv for farens selvmord. Det hjelper ikke at moren og søstrene er veldig klare på at det handlet om krigstraumer. Der har Benji en arv å bryte, særlig fordi han selv gjentatte ganger sliter med selvmordstanker. 

Vi ser han slite med å håndtere følelsene for Kevin og også følelsene rundt at Kevin kunne voldta Maya og så benekte det. Vi ser både den umiddelbare konfrontasjonen og hvordan Benji etterhvert lærer seg å leve med at Kevin er tapt for han. 

Nå skal det sies at grunnstrategien Benji bruker, er å ruse seg. Veldig tydelig i Björnstad, litt avtagende i Vi mot er fordi det går et vanskille når han får vite at han skal være lagkaptein for A-laget. Vi hører lite om rus i forbindelse med Benji etter det.

Benjis største frykt er at det skal komme ut at han er skeiv. Han vet at grunnholdningene i Björnstad og da særlig på hockey-laget ikke er særlig positivt, og han har skaffet seg nok fiender til at folk vil bruke det mot han. Dessuten er ikke hockey noen sport som tar lett på spillernes legning, i alle fall ikke de manlige spillernes. 

Når det likevel kommer ut, tar Benji geværet og stikker til skogs med all intensjon om å skyte seg slik faren gjorde. Det er da han møter bjørnen. 

Benji er ikke kjent for å svare til noens forventninger eller gjøre ting som andre ville gjort det. I møte med bjørnen, skyter han den. Vi får aldri vite sikkert om møtet var et drømmesyn eller om det virkelig var en bjørn han skjøt. Benji vet ikke selv. Men nok en gang har Backman bygget opp et bjørnemøte med tung symbolikk. 

Møtet med bjørnen får Benji til å ombestemme seg angående å selvmord. Han vil heller ta opp kampen mot de som vil han vondt. Det resulterer i sjeleknusende hets, men også i et par støttespillere som ikke var noen selvfølge. 

Men dette betyr også at byen og mange av dens innbyggere må igjennom en ny selvransakelse. Kan de være bekjent med holdninger som kjennes som et kaldt pust fra en annen tid, eller bør byen som sådann ta et oppgjør med seg selv? Hvis bjørnen i skuddscenen symboliserer Björnstad er det definitivt grunn til å si at Benji får inn en kule. (Selv om han likevel ender med å forlate stedet, noe som er forståelig.)

Mot slutten av Vi mot er, ser ting dårlig ut for bjørnen og for Björnstad. Etter voldtekten, heftig rivalisering med nabobyen, et forsøk på mordbrann og en bilulykke, står hockeyklubben igjen uten Peter, Benji, Vidar, Bobo, Lyt, Kevin, David og flere nøkkelpersoner. De som er betegnet som "å ha bjørnen i seg" er det usikkert om i det hele tatt er ok folk. Likevel er dette med bjørnen en heftig symbolikk som går gjennom hele historien. 

Jeg er spent særlig på hvordan dette kommer til å arte seg for Alicia, som er spådd å ta Björnstad til nye høyder og for hele byen. Det kjennes nemlig ikke hundre prosent sikkert for meg at byen fortsatt kommer til å stå der når tredje bok er over.