Tusen og ett liv

Jeg fallt for dette lille brevet mest på grunn av tittelen, men det var litt søtt også ;-)

Vel, jeg har fremdeles ikke klart helt å kvitte meg med følelsen av at det burde vært mer ved livet. Kanskje litt trist å være 27 år og tenke det, men det er bare sånn det er. Mulig det er alle de store planene jeg en gang har lagt og hatt mye glede av å legge som aldri ble noe av. Mulig det er vitenen om alle mulighetene som faktisk finnes, jeg vet ikke.. Nå er det en utrolig teit ting å syte over. Man har da ansvar for å gjøre noe ut av livet selv. Synes bare jeg har gjort så godt jeg kan. Tror dessverre ikke det er godt nok. Som min kjære kusine så lyrisk pleier å si det: "Jeg er ikke fornøyd!" Antar dermed at det er en skje jeg må ta i egen hånd og forvandle til en kniv eller en gaffel - hva jeg nå enn måtte ønske. Det er bare ikke så lett å vite hvor man skal begynne bestandig. kanskje med noe jeg er misfornøyd med? I min jakt på mening har jeg begynt det nye året med trening. Vet ikke helt hvorvidt det egentlig gir mening, men så langt føles det litt sånn. Eller kanskje...

I god gammeldag yin-yang-stil! 

Som en godtgjøring for de månedene jeg ikke har postet noe som helst, kommer det plutselig to poster på samme dag. Heretter skal det bli andre boller! Ingen eksamen å tenke på, noe som faktisk betyr at jeg har tenkt å ha et liv i året som kommer. I og med at det har vært noe det har vært lite av siste halvår. Vet det er litt tidlig å komme med sånne hilsner, men i redsel for å glemme det imorgen: Godt nyttår til alle på fire og to, Til kua med klaver og hesten med sko!

Nasjonalisme er et pussig fenomen. Det har jo hatt en vill innvirkning på hvordan Europa og mange andre deler av verden ser ut idag. Og det som egentlig er litt underlig, er spørsmålet om hvor naturlig den er. Ideen har vært utrolig virkningsfull, men det er kanskje først og fremst fordi den så veldig spiller på menneskets behov for å høre til, og å være en del av et samspill. Og så har noen kriterier blitt opprettet på bakgrunn av dette for hva som tilhører nasjonen og hva som ikke tilhører. Men også disse kriteriene er utrolig variable. I Norge går det på språk og historie og kanskje generell verdensorientering. Men kan vi lenger si at det går på ting som religion, folkeslag etc? (Ja, jeg vet at det ble litt fy fy å tufte nasjonalisme på bakgrunn av folkeslag etter nazismen, og det bør det også være. Men vi kan jo ikke nekte for at mye nasjonalisme faktisk er bygget opp på det og fremdeles bruker det.) USA har de en nasjonalisme som ikke skal ha med opphav å gjøre i det hele tatt, me...

Det har blitt mye jobbing og lite blogging i det siste. Det har jeg nå en slagplan for å rette på! (dvs. det er ihvertfall min intensjon å rette på det, så får vi se hvordan det går med jobb, eksamen og alt mulig på så kort tid..) Vil bare begynne med en hyldest til det gamle norske kvinneidealet. Skulle ønske dagens ideal kunne være litt mer som dette.. Kjerringa mot strømmen I denne tid da frihet aktes lite kan det for nordmenn være godt å vite at vi har fostret her på hjemlig mark en frihetshelgen større enn Jeanne d'Arc Hun var en av dem hvis nese det er ben i, for hun var født prinsipielt uenig Hun har fordi hun var så vrang og vrien, fått evig liv i folkepoesien Og sjelden var en dame som fikk plass i et eventyr - så eventyrlig trassig! Hun lot seg ikke engang overmanne da hun ble holdt med hodet under vannet. Da var det bare stemmen vannet kvalte For hun stakk hånden opp, og hånden talte! To fingre dannet klippende en saks Så drev hun opp mot strømmen som en laks. Og over fo...

Sånn går det når man har jobb! Blir ikke tid til mye annet enn nettopp å jobbe. Derfor må jeg være kort idag, selv om det er lenge siden jeg har sagt noen velvalgte ord sist. Har bare to spørsmål: 1. Hvorfor finnes det ingen mellomting mellom å ha det travelt og å kjede seg? 2. Hvorfor er man ikke verdensmester i en ny jobb med en gang? Jeg vil være det!