Og det er vel alt jeg har å si om året. I alle fall her. Men for meg betydde hjemmekontor og sosial distansering en aldri så liten renessanse for lesing. Ettersom jeg nå også skriver selv, blir det ekstra interessant å skrive en liten analyse av og det jeg har lest. Jeg har lest 39 bøker til nå i år, og har nok ikke mulighet til å skrive om alle - men ettersom jeg elsker lister vil jeg kåre de 10 beste. De kommer nok til å komme i lest rekkefølge, men det er uten tvil 10 av de 39 jeg har lest som kan anbefales... 10. Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær En undersøkende, filosofiskreligøs bok om hva folk gjør når katastrofer inntreffer skrevet for ungdom. Vi har fem sentrale karakterer, alle blir utsatt for krise med t-banestans og de handler og velger meget forskjellig. Jeg lot meg fascinere av Ida, Sherpa og Anjo. Den er godt fortalt og har en helt fantastisk vepsemetafor. Eller - den har mange fantastiske metaforer og symbolikk det er gøy å tolke. 9. Nicolai Houm...
Day 26 ~ Your favourite Tyrion-moment Tyrion is also one of my top 3 favourites. There are simply not enough room in a meme to describe the genious that is Tyrion. When he makes fun of the Ser Alliser Thorne, when he confesses his crimes in the Vale, how he tells the story of Tysha are just a few of his great moments. The one I've chosen for my favourite however is maybe the first time we see him up close in the book. When he meets Jon Snow for the first time he tells him to never forget what or who he is. It's an incredibly wise statement and it's the statement that has made me stick with Tyrion throughout the books. I must admit, though that I am really worried about Tyrion at the moment. Her seems to be turning a much, much darker shade of gray of late. Tyrion in A Game of Thrones and A Clash of Kings is just brilliant. But when no one recognizes that, he takes a dark turn that I don't particularly like.
Det var en gang en bok - som ble til en tv-serie. Ingenting revolusjonerende med det. Og så HBO-serie, da. Jeg som fremdeles bærer nag mot HBO for at de ødela favoritt-bøkene mine med den der dumme drage-serien... Blæh! Jeg var spent. Björnstad er en bok som graver dypt og gir deg originale vinklinger, nytt tankemateriale og utfordrer deg på dine egne sannheter. Den kan leses flere ganger, og man oppdager stadig noe nytt. Originalhistorien har et vell av karakterer. Selv om noen av dem er i bare 2-3 scener, er de så effektivt beskrevet at man bryr seg. Den har karakterer som man kanskje dypest sett misliker, men som likevel klarer å vekke sympati og tilsynelatende bra karakterer som sier og gjør ting som bare ikke kjennes rett. Dessuten er det boka stappfull av lokal mytologi. Av gamle og nye historier som binder menneskene sammen. Hvordan kan en serie klare å gjenskape noe sånt? Først vil jeg si at serien er god. Den er ikke noe prestisjemakkverk med folk på utstillin...
Comments