Björnstad mot Björnstad
Det var en gang en bok - som ble til en tv-serie. Ingenting revolusjonerende med det. Og så HBO-serie, da. Jeg som fremdeles bærer nag mot HBO for at de ødela favoritt-bøkene mine med den der dumme drage-serien... Blæh!
Jeg var spent.
Björnstad er en bok som graver dypt og gir deg originale vinklinger, nytt tankemateriale og utfordrer deg på dine egne sannheter. Den kan leses flere ganger, og man oppdager stadig noe nytt.
Originalhistorien har et vell av karakterer. Selv om noen av dem er i bare 2-3 scener, er de så effektivt beskrevet at man bryr seg. Den har karakterer som man kanskje dypest sett misliker, men som likevel klarer å vekke sympati og tilsynelatende bra karakterer som sier og gjør ting som bare ikke kjennes rett.
Dessuten er det boka stappfull av lokal mytologi. Av gamle og nye historier som binder menneskene sammen.
Hvordan kan en serie klare å gjenskape noe sånt?
Men er det egentlig samme historien som i boka?
Jeg synes ikke det.
Ja, det er en historie om en voldtekt i en hockeyby. Det handler til en viss grad om hvordan alle rundt blir konfrontert med sine ønsker, antagelser og fordommer. Likevel handler det virkelig mest om Kevin mot Maya. Om Peter Anderson mot Mats Erdahl. Den sistnevnte konflikten er særlig tv-skapt.
En stor forskjell er at familien Anderson i denne serien akkurat har flyttet tilbake til byen. I boka har de vært tilbake i 10 år allerede. Peter måtte gi seg med hockey på grunn av en skade. Det har også gått ganske lang tid siden de mista Isak.
Det gir mening at serien har lagt tilbakeflyttingen og Isaks død til noe som nettopp har hendt. Det er med på å aktualisere hendelsene, og gir også Peter en sjanse til å vise at han faktisk kan snu et tapende lag. Grepene er forståelige, men jeg synes vi med dem mister noen av de dype røttene mange av karakterene har. De viktige båndene til hverandre. Sånn som Maya og Ana, Peter og Sune, Kevin, Benji og David osv. Det samme skjer med følelsen av at denne byen har venta på Kevin i årevis.
I boka er det en sterk parallell mellom Peter og Kevin. Peter leda i sin tid A-laget (som blant andre bestod av Frakk, Galten og Robban) til en 2.plass, men i selve finalen gikk det galt. Likevel ble Peter proff og kom seg videre. Jeg har tenkt på den bakgrunnshistorien som et slags frempek også. Kevin klarer også lede juniorene til en 2.plass, men så faller han på sitt eget hovmod. Det virker som det svever en slags forbannelse over Björnstad Hockey. De har to 2.plasser, men fortsatt ingen seier. Kan den komme i bok 3?
Okei, det var en digresjon. Tilbake til tv-serien.
Mest av alt er rikdommen på karakterer og karakterdybden jeg ble så glad i da jeg leste boka, noe jeg savna. Jeg savna Jeanette, Zacharias, Fatima, David, Adri (og resten av familien Ovich), Filip og moren hans, Lyts søster med downs, Ramona, Kevins mor etc.
Ja, jeg vet at noen av dem dukker opp på skjermen, men liksom - personligheten er ikke der. David har ikke rødt hår, ingen klokke han deler ut. Zacharias vasker ikke Mayas skap, Kevins mor går ikke rundt og banker på dører for å si unnskyld. Ramona har riktignok et nesten tilfredsstillende karakterøyeblikk der på slutten, men uten hennes bakgrunnshistorien mister det verdi. Utmerket skuespiller, men hun er 20 år for ung til å være hele byens bestemor.
Dessuten er det noen av de jeg virkelig betrakter som hovedpersonene som har fått en urettferdig og hard medfart. Skriver litt om de jeg hadde mest problemer med:
Ana
Noen har kidnappa den ekte Ana. De har tatt fra henne den alkoholiserte faren hennes, alle kompleksene, ferdighetene, sinnet, alle de gangene hun er en god og støttende venninne og ikke minst Anas og Mayas felles historie og erstattet det med en random jente.
Riktig nok en søt, rett utseende random jente som spiller godt. Men det eneste som er igjen av karakteren fra bøkene, er navnet.
Jeg savner øyeblikk mellom Maya og Ana, mellom Ana og faren og ikke minst rundt all mobbinga fra skolen. Og jeg savner mer driv i Ana. At hun og Maya har et dynamisk vennskap der det går opp og ned. Skikkelig synd! Det gjør historien fattigere. Kommer til å få store konsekvenser om de noen gang lager en sesong 2, noe jeg tviler litt på at kommer til å skje, for å være ærlig.
Benji
Også en karakter der bare navnet og et par valper står igjen.
Bok-Benji har en død far, et helt eget forhold til skogen og en lang historie med Kevin og med David. Det er ikke bare Kevin som er viktig for laget, det er like mye Benji. Han har tre søstre og en mor som er helt fantastiske og så mye ryggrad at man kan knekke sin egen rygg bare ved å lese om han.
Skuespilleren er det ikke noe i veien med. Faktisk funker han ganske bra, men karakteren er veldig lite lik den Benji vi kjenner fra boka.
Hele barndomsvennskapet og dynamikken med Kevin er tatt vekk. Hvordan Benji sloss og herjer både på og utenfor isen for å holde Kevins sti ren. At han tar støyten og skylda så fort Kevin skulle komme til å plassere en tå på streken. I Vi mot er får vi også bekrefta at Benji var forelska i Kevin, noe som gjør valget hans om å konfrontere, ta avstand fra og kutte tvert ennå mer betydelig. Det er så enormt stor forskjell på å konfrontere Kevin direkte og å si klart ifra som Benji gjør i boka, kontra å snike seg rundt og håpe på bedre vær som Benji i serien gjør.
De prøver å redde det inn med en merkelig t-skjortesniffescene, lange blikk og litt "tell" på slutten, men det faller helt flatt for min del. Relasjonen er ikke sementert, og jeg kunne ikke bry meg mindre. I boka står Benjis relasjon til bassisten i kraftig korrelasjon til hans følelser for Kevin. Den blir et slags bilde på hvordan han tilslutt frigjør seg fra både Kevin og de hemningene han hadde litt for mange av. Jeg likte den historien og hvor subtilt den er kommunisert. I serien er plottet erstatta med et annerledes plott. Et som forsåvidt ikke er så ille, bare mer generisk og med en utrolig mye dårligere speiling på Benji som person.
En annen ting som plaget meg var hvordan Benji "tar" kapteinrollen i den siste kampen. Det er helt OOC for bok-Benji. Han tar kanskje ansvar for å lage kaos både i garderoben før kampen og på banen, men å albue seg inn i en kapteinrolle er bare ikke han.
Så nei, Benji er ikke Benji og det er utrolig synd, for han var en av de karakterene jeg hadde gledet meg aller mest til å se på skjermen.
Bobo
Det er ikke så veldig mye å si om Bobo i serien, annet enn at gutten er til forveksling lik Lyt. Vi har nettopp rukket å forstå forskjellen på dem når Bobo plutselig tar en helt annen avgjørelse enn vi forventer.
I boka er han bringeren av elendige vitser, utrolig sår på egne skøyteferdigheter, en god sønn og en person som har vært litt høy på pæra en stund, men forandrer seg når han blir kjent med Amat. En som da får vist hvem han er, hva han står for og hvordan foreldrene har klart å gi han en ganske god og tung ryggsekk.
I serien er både Bobo, Galten og Ann-Katrin ganske fraværende. Selv i møtescenen sitter Ann-Katrin der og holder kjeft selv om hun var den som undersøkte Maya på sykehuset etter voldtekten. Galten er det knapt mulig å skjelne fra resten av gjengen med voksne menn rundt hockey-klubben.
Jeg må innrømme at Bobo er en av de karakterene som virkelig vokste på meg i Vi mot er, men likevel skulle jeg ønske at han hadde fått litt mer skjermtid og en litt mer tydelig karakterisering.
Peter
Altså - den verste endringen er uten tvil Peter!
Ja, jeg forstår at Peter skal være treneren og ikke sportssjefen, og jeg forstår at det gir mening å gi Peter og Kevin en tettere relasjon. Men dette går ikke.
Egentlig var jeg villig til å la tvilen kommer dem til gode med Peter. Jeg liker bok-Peter, men han er sånn en trøtt liten goody-two-shoes av og til at man kan bli litt oppgitt. (Og det er vi alle glade i han for.)
Peter er vokst opp i et voldelig hjem med en alkoholisert far. Det var Sune som tok seg av Peter som barn. Som et resultat av dette verken slåss eller drikker Peter. Dessuten er han opptatt av å stille opp for barna sine. Han har lært seg å spille trommer for Maya og basket for Leo. Han er klønete med espressomaskiner og lidenskapelig glad i hockey og i Mira.
Siste episode av serien satt jeg dessverre Peter-karakteren skikkelig i halsen. En Peter som drikker, tviler på datteren sin og stikker til puben for å sloss var så feil at jeg ble helt satt ut. Argh!
Kanskje tvilen var den aller verste. Gjennom hele historien har jeg liksom vært så glad for at Peter aldri tvilte på Maya. At han tenkte og følte som en far heller enn en sportssjef i det øyeblikket han fikk Kevin arrestert. Vi vet jo at mange i Björnstad hater han for det, men jeg elsker han for det.
Men alt dette var helt borte hos serie-Peter. Vi er farlig nær der hvor HBO kunne fjerna Peter Anderson og erstatta han med ei blond berte som gikk rundt og hylte om blod og ild hele tida.
Konklusjon
Likevel synes jeg altså at serien alt i alt var verdt å se. Den er en fryd å se og høre på og den har bevart et par karakterer riktig så bra.
Jeg likte serie-Maya. Vi ser ikke mobbingen hun opplever eller sjikanen like godt, men selv om hun hadde færre scener og mindre indre monolog enn Maya i boka, og selv om frempeket til ti år senere var fjerna, klarer skuespilleren å uttrykke masse følelser og reaksjoner gjennom hele serien. Hun er god og velplassert. Et høyedepunkt i siste episode var Mayas møte med bjørnen.
På samme måte ble Mira mye mer levende for meg etter å ha sett serien. Nok en gang gjorde skuespilleren en god jobb i rollen, og da jeg så Mira på skjermen ble nok noen av de problemstillingene hun bærer på følelsesmessig i boka også, mer konkrete for meg.
Serien var kanskje ikke alt jeg hadde håpet, men filmatiseringer er sjelden det. Alt i alt er jeg glad for at den ble laget og jeg har hatt masse glede av å se den.
Skulle ønske den var 10 episoder lang og at mange av karakterene fikk mer plass, men det er som det er. Etter denne sesongen er jeg ikke helt overbevist om at det kommer til å lages noen sesong 2, dessverre. Det er veldig lite som er planta for å kunne gjøre det. Mayas og Anas vennskap er veldig vagt på dette punktet, Ana har ikke vist noen som helst interesse for Benji og karakterer som Zacharias er nærmest statister. Laget virker ikke som de er splitta og David fikk vi så lite av at jeg er usikker på om hans rolle egentlig betydde noe. Jeg vet ikke helt hvem denne Niklas Lyt er i forhold til Temu Rinius og hvorfor i all verden skal de trenge en Zackell når de fortsatt har Peter?
Jeg vet ikke. Ser det ikke for meg. Men jeg er glad for de fem episodene som finnes. Håper egentlig det leder et par ekstra personer til å lese bøkene, for det er virkelig verdt det.
Comments