30 days of Doctor Who - day 2



Day 2 - Favourite Companion

Of the old who companions it has to be Sarah Jane Smith. She was just great in both the old and the new series.
I feel we get to know the companions better in the new series. That may be why my favourite of all time is from new who. I really liked Rose. Martha was a bit boring, but nice enough. Can't stand Amy, but am a big fan of Rory. Donna is however my favourite.

She developed during the series from a shouty, obnoxious bride to be and into a real person. Liked how they managed to tie her to the doctor without any romantic or sexual overtones as well. She was also really a woman of action. I like how she would often take charge and work with whomever to solve whatever problem she and the doctor were facing.

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Ikke en sånn som får en lykkelig slutt?

Image
For kvinnene i Björnstad er slibrig garderobesnakk og misogyne kommentarer hverdagskost. Karriérekvinne er et så sjeldent begrep at folk sier i andektig tone og med dårlig skjult forakt.  På Höjden går de hjemme på stas. De bryr seg om og med andre, og bidrar til samfunnet med lekre pastasalater og potetsalater til enhver anledning. Kvinnene som jobber i Björnstad sjelden karrièrekvinner. De er innvandrerkvinner/alenemødre/single eller alle tre. Likevel er de  harde som skogen, sta som isen,  og skaper en tilværelse for seg selv midt i misæren.  Ana representerer dem godt. "Hun lager smoothie. Eller han tror i hvert fall det, for hele benken flyter over av en fiendtlig rosa sørpe som dråpe for dråpe nærmer seg kanten og gjør seg klar til å angripe, beseire og annektere parkettgulvet. [...] Så setter hun i gang mikseren uten å legge på lokket først." Vi møter Ana i ferd med å rote til Peters kjøkken - en frekk, uvøren tenåringsjente som lager smoothie uten lokket på. Hun kjenn
Read more

2020 - året det var så mye tid til å lese

Image
 Og det er vel alt jeg har å si om året. I alle fall her. Men for meg betydde hjemmekontor og sosial distansering en aldri så liten renessanse for lesing. Ettersom jeg nå også skriver selv, blir det ekstra interessant å skrive en liten analyse av og det jeg har lest.  Jeg har lest 39 bøker til nå i år, og har nok ikke mulighet til å skrive om alle - men ettersom jeg elsker lister vil jeg kåre de 10 beste. De kommer nok til å komme i lest rekkefølge, men det er uten tvil 10 av de 39 jeg har lest som kan anbefales...  10. Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær En undersøkende, filosofiskreligøs bok om hva folk gjør når katastrofer inntreffer skrevet for ungdom. Vi har fem sentrale karakterer, alle blir utsatt for krise med t-banestans og de handler og velger meget forskjellig.  Jeg lot meg fascinere av Ida, Sherpa og Anjo. Den er godt fortalt og har en helt fantastisk vepsemetafor. Eller - den har mange fantastiske metaforer og symbolikk det er gøy å tolke. 9. Nicolai Houm: Det du ikke vet o
Read more

Men så må vi ikke glemme bjørnen...

Image
En av mine favorittscener fra tvserien Björnstad er i episode 5. Midt mellom alle de scenene jeg faktisk ikke liker så godt, dukker altså Mayas møte med bjørnen i skogen opp. Og selv om den på ingen måte er henta fra bøkene, er den et veldig fint ekko av møtene boka forteller om bjørnen.  Maya er på sitt aller laveste punkt når dette skjer. Hun har anmeldt voldtekten, men forstått at hun ikke kommer til å bli trodd. Derfor har hun pakka sekken og har alle intensjoner om å rømme. Familien krangler i hennes påhør, når hun går langs veien blir hun trakassert, Kevin står på sitt og det ser ikke ut som noen er beredt til å forsvare henne. Så møte hun altså en bjørn. Omstendighetene speiler Kevins "møte" med bjørnen i Björnstad og Benjis i Vi mot er. Synes derfor det er på tide å se litt på hva bjørnen symboliserer. Når Maya så møter en bjørn i den snøkledde skogen (noe som forsåvidt er litt overraskende årstiden tatt i betraktning) og den kommer mot henne, gjør hun det rette. Det
Read more