30 days of Game of Thrones - day 9


Day 09 ~ Least favourite character.
Prince Joffrey is just to evil for words. I don’t even love to hate him – he is horrible! 

That is if we just stick with Game of thrones, though. There are plenty of characters to loathe as the story unfolds: The Mountain, The Freys, Ramsay, most of the Greyjoys. Littlefinger annoys me to no end, and I hope all of the prophecies about Cersei come true.

In the first book, it is Joffrey that sticks out, though - so it has to be him.

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Ikke en sånn som får en lykkelig slutt?

Image
For kvinnene i Björnstad er slibrig garderobesnakk og misogyne kommentarer hverdagskost. Karriérekvinne er et så sjeldent begrep at folk sier i andektig tone og med dårlig skjult forakt.  På Höjden går de hjemme på stas. De bryr seg om og med andre, og bidrar til samfunnet med lekre pastasalater og potetsalater til enhver anledning. Kvinnene som jobber i Björnstad sjelden karrièrekvinner. De er innvandrerkvinner/alenemødre/single eller alle tre. Likevel er de  harde som skogen, sta som isen,  og skaper en tilværelse for seg selv midt i misæren.  Ana representerer dem godt. "Hun lager smoothie. Eller han tror i hvert fall det, for hele benken flyter over av en fiendtlig rosa sørpe som dråpe for dråpe nærmer seg kanten og gjør seg klar til å angripe, beseire og annektere parkettgulvet. [...] Så setter hun i gang mikseren uten å legge på lokket først." Vi møter Ana i ferd med å rote til Peters kjøkken - en frekk, uvøren tenåringsjente som lager smoothie uten lokket på. Hun kjenn
Read more

2020 - året det var så mye tid til å lese

Image
 Og det er vel alt jeg har å si om året. I alle fall her. Men for meg betydde hjemmekontor og sosial distansering en aldri så liten renessanse for lesing. Ettersom jeg nå også skriver selv, blir det ekstra interessant å skrive en liten analyse av og det jeg har lest.  Jeg har lest 39 bøker til nå i år, og har nok ikke mulighet til å skrive om alle - men ettersom jeg elsker lister vil jeg kåre de 10 beste. De kommer nok til å komme i lest rekkefølge, men det er uten tvil 10 av de 39 jeg har lest som kan anbefales...  10. Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær En undersøkende, filosofiskreligøs bok om hva folk gjør når katastrofer inntreffer skrevet for ungdom. Vi har fem sentrale karakterer, alle blir utsatt for krise med t-banestans og de handler og velger meget forskjellig.  Jeg lot meg fascinere av Ida, Sherpa og Anjo. Den er godt fortalt og har en helt fantastisk vepsemetafor. Eller - den har mange fantastiske metaforer og symbolikk det er gøy å tolke. 9. Nicolai Houm: Det du ikke vet o
Read more

Men så må vi ikke glemme bjørnen...

Image
En av mine favorittscener fra tvserien Björnstad er i episode 5. Midt mellom alle de scenene jeg faktisk ikke liker så godt, dukker altså Mayas møte med bjørnen i skogen opp. Og selv om den på ingen måte er henta fra bøkene, er den et veldig fint ekko av møtene boka forteller om bjørnen.  Maya er på sitt aller laveste punkt når dette skjer. Hun har anmeldt voldtekten, men forstått at hun ikke kommer til å bli trodd. Derfor har hun pakka sekken og har alle intensjoner om å rømme. Familien krangler i hennes påhør, når hun går langs veien blir hun trakassert, Kevin står på sitt og det ser ikke ut som noen er beredt til å forsvare henne. Så møte hun altså en bjørn. Omstendighetene speiler Kevins "møte" med bjørnen i Björnstad og Benjis i Vi mot er. Synes derfor det er på tide å se litt på hva bjørnen symboliserer. Når Maya så møter en bjørn i den snøkledde skogen (noe som forsåvidt er litt overraskende årstiden tatt i betraktning) og den kommer mot henne, gjør hun det rette. Det
Read more