30 days of Torchwood - day 8


Day 08 - Your least favourite character
This is a really difficult one! There are some supporting characters that I don’t like, but through seasons 1 and 2 I like all the main five. I guess my answer should look something like this:

Supporting character:  John Hart. Sorry – never could stand the guy. I love James Marsters a lot – but it seems his character on Torchwood has been written in there to make a grand role for a celebrity guest-star. I just think he is unrealistic and over the top. The attempts to redeem him at the end were silly as well. They might as well have left the guy as chaotic evil after all the havoc he wrecked.

Main cast: I started out liking most of the characters – only Gwen disappointed med some during the first season. She seemed self-centred and self-important to the point of annoyance. Once she got past that, however, (somewhere around the middle of season 2) she was just made of awesome. In Children of Earth she is my favourite team-member! (As by then Ianto has turned clingy and Jack has turned evil..)
Then I do have a problem with Owen and his rapy ways. He is also a right unpleasant git. Getting his background story in Fragments, though made me forgive a lot of the things that used to annoy me about him. So now I generally like him.
Unfortunately the same thing can’t be said for Jack. I liked the character a lot in Doctor Who, and therefore followed him into Torchwood. Seems his 200+ years had turned him into a really grumpy guy. During the first two seasons it was ok. He wasn’t the best leader in the world, but somehow he still managed to raise my sympathy. I did miss the Jack from Who, but I still enjoyed watching him in Torchwood. By Children of Earth, it really got to be too much. What an incompetent idiot! This guy is more than 2000 years old, and still so incompetent he has to sacrifice his own grandson to save everyone. Now he just disgusts me, and I hope he is shut into a dark, dank cave where he can contemplate his own idiocy until he turns into the Face of Boe.
I haven't watched Miracle Day - and my loathing for Jack is one of the reasons. Children of Earth was just character assassination to me.

Comments

Post a Comment

Popular posts from this blog

Ikke en sånn som får en lykkelig slutt?

Image
For kvinnene i Björnstad er slibrig garderobesnakk og misogyne kommentarer hverdagskost. Karriérekvinne er et så sjeldent begrep at folk sier i andektig tone og med dårlig skjult forakt.  På Höjden går de hjemme på stas. De bryr seg om og med andre, og bidrar til samfunnet med lekre pastasalater og potetsalater til enhver anledning. Kvinnene som jobber i Björnstad sjelden karrièrekvinner. De er innvandrerkvinner/alenemødre/single eller alle tre. Likevel er de  harde som skogen, sta som isen,  og skaper en tilværelse for seg selv midt i misæren.  Ana representerer dem godt. "Hun lager smoothie. Eller han tror i hvert fall det, for hele benken flyter over av en fiendtlig rosa sørpe som dråpe for dråpe nærmer seg kanten og gjør seg klar til å angripe, beseire og annektere parkettgulvet. [...] Så setter hun i gang mikseren uten å legge på lokket først." Vi møter Ana i ferd med å rote til Peters kjøkken - en frekk, uvøren tenåringsjente som lager smoothie uten lokket på. Hun kjenn
Read more

2020 - året det var så mye tid til å lese

Image
 Og det er vel alt jeg har å si om året. I alle fall her. Men for meg betydde hjemmekontor og sosial distansering en aldri så liten renessanse for lesing. Ettersom jeg nå også skriver selv, blir det ekstra interessant å skrive en liten analyse av og det jeg har lest.  Jeg har lest 39 bøker til nå i år, og har nok ikke mulighet til å skrive om alle - men ettersom jeg elsker lister vil jeg kåre de 10 beste. De kommer nok til å komme i lest rekkefølge, men det er uten tvil 10 av de 39 jeg har lest som kan anbefales...  10. Harald Rosenløw Eeg: Gyldig fravær En undersøkende, filosofiskreligøs bok om hva folk gjør når katastrofer inntreffer skrevet for ungdom. Vi har fem sentrale karakterer, alle blir utsatt for krise med t-banestans og de handler og velger meget forskjellig.  Jeg lot meg fascinere av Ida, Sherpa og Anjo. Den er godt fortalt og har en helt fantastisk vepsemetafor. Eller - den har mange fantastiske metaforer og symbolikk det er gøy å tolke. 9. Nicolai Houm: Det du ikke vet o
Read more

Men så må vi ikke glemme bjørnen...

Image
En av mine favorittscener fra tvserien Björnstad er i episode 5. Midt mellom alle de scenene jeg faktisk ikke liker så godt, dukker altså Mayas møte med bjørnen i skogen opp. Og selv om den på ingen måte er henta fra bøkene, er den et veldig fint ekko av møtene boka forteller om bjørnen.  Maya er på sitt aller laveste punkt når dette skjer. Hun har anmeldt voldtekten, men forstått at hun ikke kommer til å bli trodd. Derfor har hun pakka sekken og har alle intensjoner om å rømme. Familien krangler i hennes påhør, når hun går langs veien blir hun trakassert, Kevin står på sitt og det ser ikke ut som noen er beredt til å forsvare henne. Så møte hun altså en bjørn. Omstendighetene speiler Kevins "møte" med bjørnen i Björnstad og Benjis i Vi mot er. Synes derfor det er på tide å se litt på hva bjørnen symboliserer. Når Maya så møter en bjørn i den snøkledde skogen (noe som forsåvidt er litt overraskende årstiden tatt i betraktning) og den kommer mot henne, gjør hun det rette. Det
Read more